Putt ungen i kåpa

Jeg arvet farmors skinnkåpe. Lang, myk pels inni, skinn utenpå. Varm! Den passet bare nesten, og jeg har vært veldig usikker på om jeg ville komme til å bruke den. Synd å la den henge ubrukt, uaktuelt å kaste, ikke ønskelig å gi den vekk til hvemsomhelst. Men et tips om å putte babyen oppi var nok til å sprette opp sømmene og sette kniven i skinnet. 

Kommer jeg til å angre? Ikke denne vinteren, hvertfall. Hedvig trengte noe varmt, og hva er vel bedre enn å sove seg gjennom vinteren i oldemors gamle kåpe? 

Fornøyd :)

Kle på puta

Gjenbruk er topp. Eller ødelegging av gamle klær, om du vil. 

Behov for nye putetrekk, for eksempel?
Ta fars gamle hjemmestrikka kofte. Klipp av ermene og kle den på puta. Vips! Du har en skikkelig brei type i kofte i sofaen.

 

Gjenbruk og kokebok

I det siste har jeg ...

... laget badekåpemunkekappe fra Elixia av håndklær vi ikke bruker. 

... laget kul jentelue av babybukse (teknikken svikta, bilde må komme en annen gang).

... stekt fisk. Med hjelp av denne praktiske boka. Har liksom aldri fått det til før, men plutselig var det kjempelett! Fin bok for en som meg som er akkurat passe interessert i å lage mat, og er akkurat passe flink til det. 



... sett en plakat fra coop mega som frister med Torskelår, 19.90 pr. kg. Nice. 
Noen som vet hvor torskelåret er? Rett under torskehofta?

Mini mei

Dagens barn, altså. Da jeg var liten hadde jeg en dukke og en bamse, og jeg fikk til nød låne storesøsters dukkevogn en gang i blant. Og jeg var strålende fornøyd med dette. (Det stemmer vel sånn omtrent?) 

Johanne, hun har tre vogner og en seng til dukkene sine. Men antallet dukker og bamser er jo mye større enn at dette holder! Og hva med den kaffen man vil fikse mens ungen trenger kontakt? J hadde også behov for å kunne gjøre andre ting mens hun passet på de søte, små. Effektivitet, hun krever det like mye som sine foreldre og låner gjerne både sjal og mei tai av oss. Det var på tide at hun fikk sitt eget bæretøy. En hjemmesydd mini mei tai her, altså.

 

Planlegging

Blås i det med å vaske klær hver dag og sånn. Hvem gjør vel ikke det? Jeg tenker på planlegging av hverdagen - hvor mye er normalt? Er det bare jeg som glemmer å bruke hjernen til andre ting?

For eksempel, hva med den alenetida man får når babyen sover, hva gjør man da? Setter seg ned og strikker, syr, lærer seg et nytt fotoredigeringsproram, gjør morsomme oppussingsprosjekter, lærer seg et nytt språk, leser seg opp på historie? Tja, jeg gjør ikke så mye av dette. Jeg forter meg nemlig å gjøre de husmortingene som er litt plundrete å få gjort med en baby på armen (eller puppen). Jeg klarer for eksempel ikke å knekke egg med én hand. Skjære brød. Skjære ost. Bære balja med den reine vasken. Det trengs to hender, altså. Disse tingene gjør jeg, og jeg gjør det kun for at ettermiddagene skal gå nokså smooth. Det handler om planlegging, og jeg er i ferd med å bli bedre på det enn jeg liker selv. 

Er det flere enn meg som bruker mye tid når babyen sover til å forberede middagen? Eller kveldens utfordringer (som jo finnes med to små barn)? Er det flere enn meg som lever opp til navnet mitt?
Rannveig: det sterke hus, husmor. Jepp, der har du meg!

For ikke å snakke om hvordan man handler mat. Altså, at man handler én gang i uka er jo klart. Ukesplan for middagene henger jo tross alt klar på kjøleskapet! Men når man gjør denne handlinga alene med tidligere nevnte baby på slep, står man i fare for å måtte sette seg ned med en gang man kommer innafor døra hjemme. Når en baby vil ha mat, vil den ha det med en gang! Men hva med melka? Eller den frosne fisken og leverposteien? Kan ikke ligge i bilen og vente lenge, akkurat. Ikke noe problem. Jeg pakker da alt som må være kaldt i en eller to poser så jeg får det med meg opp fra bilen i første runde! Melet får heller vente en stund. Veldig smart, selvfølgelig, men normalt?


Jeg trenger noe annet å bruke hjernen til...
Forslag til kjekke prosjekter mottas med takk! 

Tyvlyttet

Pappa: Kan du si speil?
Johanne: Peil!
P: Hm... kan du si krakk?
J: Kjakk!
P: Kan du si ... ripsbærbusk?!
J: Ripsbærbusk!

Stille (be)undring fra pappa.

Å distrahere på stellebordet

På stellebordet ligger Hedvig og kikker på en sommerfugl. Inspirert av denne produktive dama har jeg laget uro. Foreløpig henger de hver for seg der det trengs noe å kikke på. De lages av det papiret eller stoffet man måtte ønske, og så hekles det en kant rundt. Luftmasker er det vel, ca tre i hvert hull. Bruk dem til pynt, pakkelapper, kort. 

 

Husmor, sier du?

Joda, noen husmorfakter er det om dagen:

• Lager brun saus med baby på armen - check
• Lager pannekaker med baby på puppen - check
• Ser Glamour - nei, men Home and away går jo på dagtid!
• Baker brød tre ganger i uka sånn ca  - check
• Har alltid middagen klar når mannen kommer hjem fra jobb - nuvel, nei
• Vasker klær daglig - ja, det nærmer seg
• Sørger for alltid å se pen ut når mannen kommer hjem - seff, gjør ikke alle det?
• Holder det alltid ryddig og rent i hele huset - pass
• Passer på at barna er stille når far kommer inn døra etter endt arbeidsdag. Han må jo få ro til å sette seg ned med avisa før middag, stakkars. - klabbert...

Dette er livet, altså? Ikke så ille tross alt når man har baby å kose med hele dagen. Et års tid eller så. 

Til ungdommen

 

Et bilde fra tidligere i sommer. Fine skåler fra Stavanger Flint (tror jeg). (Stavanger Flint er i ferd med å bli en favoritt.) Disse bollene er arv, men minner vel ikke så lite om bollene til Rice?

Jeg lever i en babyboble for tida og det blir mer lesing av andres blogger enn skriving av egen, men jeg vil ta med et vers fra en sang som har betydd mye for mange de siste ukene. For med en ganske spesiell fødselsdag har det blitt Til ungdommen av Nordahl Grieg Hedvig har hørt mest foreløpig i sitt tre uker lange liv. 

Dette er løftet vårt

fra bror til bror:

vi vil bli gode mot

menneskenes jord.

Vi vil ta vare på

skjønnheten, varmen

som om vi bar et barn

varsomt på armen. 

Trikk og roser

På fanget ligger en liten bylt og sover. Å sitte og se på henne gjør meg varm om hjertet. 
Jeg har ikke vært nede i byen og sett alle rosene og kjent på samholdet, varmen og kjærligheten som er der enda. Det er et savn, kjenner jeg, men det hjelper å se bilder folk har samlet. 

Her er link til en liten bildeserie jeg likte godt. Jeg skulle så gjerne vært i byen denne dagen. Og her er en link til Boston.com/bigpicture med en sterk bildeserie.

22. juli 2011

Dagen vi aldri vil glemme. En mørk dag for Oslo og hele landet. Ufattelig trist. Det er ingen ord igjen.

Men lyset er sterkt og skinner gjennom på selv de mørkeste dager. Og midt i denne triste dagen kom et bittelite, stort lys til vår lille familie. Johannes nydelige lillesøster kom til verden. I lille, store Oslo by. 

Ventesommer i Oslo

Jeg har kjøpt ny sybok av May B. Langhelle. Den gir masse fine tips om hvordan man kan sy om gamle klær til barneklær. Johanne har dermed fått ny kjole av et putetrekk. Og skuffen med t-skjorter er blitt litt mindre full. De har nemlig blitt til vaske-/gulpekluter. Og jeg oppdaget (endelig) at jeg har såkalt overlock på symaskinen min. Det var utrolig kjekt!

Hurra for prosjekter som tar så kort tid som disse! En kjole på en formiddag og noen kluter på en halvtime.

 

Ventesommer

Vi venter på baby. Det gjør vi på Tjøme. Fine dager.

Da kan man glede seg over gammel arv mor har i huset, hekle en babylue på en kveld (!), kjøpe et fly til fem kroner i gjenbruksbutikken, lese annonser i lokalavisa. (Man skulle hatt sånn ca 25 mill til overs. Eller enda litt mer, så man kan betale noen for å gjøre jobben det er med å finne den riktige hytten.) Oppskrift på babylua fant jeg hos Maja sin husmorsskola.

Et fint bilde på en mandag.



(Kommet over på stumbleupon.com.)