Planlegging

Blås i det med å vaske klær hver dag og sånn. Hvem gjør vel ikke det? Jeg tenker på planlegging av hverdagen - hvor mye er normalt? Er det bare jeg som glemmer å bruke hjernen til andre ting?

For eksempel, hva med den alenetida man får når babyen sover, hva gjør man da? Setter seg ned og strikker, syr, lærer seg et nytt fotoredigeringsproram, gjør morsomme oppussingsprosjekter, lærer seg et nytt språk, leser seg opp på historie? Tja, jeg gjør ikke så mye av dette. Jeg forter meg nemlig å gjøre de husmortingene som er litt plundrete å få gjort med en baby på armen (eller puppen). Jeg klarer for eksempel ikke å knekke egg med én hand. Skjære brød. Skjære ost. Bære balja med den reine vasken. Det trengs to hender, altså. Disse tingene gjør jeg, og jeg gjør det kun for at ettermiddagene skal gå nokså smooth. Det handler om planlegging, og jeg er i ferd med å bli bedre på det enn jeg liker selv. 

Er det flere enn meg som bruker mye tid når babyen sover til å forberede middagen? Eller kveldens utfordringer (som jo finnes med to små barn)? Er det flere enn meg som lever opp til navnet mitt?
Rannveig: det sterke hus, husmor. Jepp, der har du meg!

For ikke å snakke om hvordan man handler mat. Altså, at man handler én gang i uka er jo klart. Ukesplan for middagene henger jo tross alt klar på kjøleskapet! Men når man gjør denne handlinga alene med tidligere nevnte baby på slep, står man i fare for å måtte sette seg ned med en gang man kommer innafor døra hjemme. Når en baby vil ha mat, vil den ha det med en gang! Men hva med melka? Eller den frosne fisken og leverposteien? Kan ikke ligge i bilen og vente lenge, akkurat. Ikke noe problem. Jeg pakker da alt som må være kaldt i en eller to poser så jeg får det med meg opp fra bilen i første runde! Melet får heller vente en stund. Veldig smart, selvfølgelig, men normalt?


Jeg trenger noe annet å bruke hjernen til...
Forslag til kjekke prosjekter mottas med takk!