Blås i det med å vaske klær hver dag og sånn. Hvem gjør vel ikke det? Jeg tenker på planlegging av hverdagen - hvor mye er normalt? Er det bare jeg som glemmer å bruke hjernen til andre ting?
For eksempel, hva med den alenetida man får når babyen sover, hva gjør man da? Setter seg ned og strikker, syr, lærer seg et nytt fotoredigeringsproram, gjør morsomme oppussingsprosjekter, lærer seg et nytt språk, leser seg opp på historie? Tja, jeg gjør ikke så mye av dette. Jeg forter meg nemlig å gjøre de husmortingene som er litt plundrete å få gjort med en baby på armen (eller puppen). Jeg klarer for
eksempel ikke å knekke egg med én hand. Skjære brød. Skjære ost. Bære balja med den reine vasken. Det trengs to hender,
altså. Disse tingene gjør jeg, og jeg gjør det kun for at ettermiddagene skal gå nokså smooth. Det
handler om planlegging, og jeg er i ferd med å bli bedre på det enn jeg liker
selv.
Er det flere enn meg som bruker mye tid når babyen sover til å forberede middagen? Eller kveldens utfordringer (som jo finnes med to små barn)? Er det flere enn meg som lever opp til navnet mitt?
Rannveig: det sterke hus, husmor. Jepp, der har du meg!
For ikke å snakke om hvordan man handler mat. Altså, at man handler én gang i uka er jo klart. Ukesplan for middagene henger jo tross alt klar på kjøleskapet! Men når man gjør denne handlinga alene med tidligere nevnte baby på slep, står man i fare for å måtte sette seg ned med en gang man kommer innafor døra hjemme. Når en baby vil ha mat, vil den ha det med en gang! Men hva med melka? Eller den frosne fisken og leverposteien? Kan ikke ligge i bilen og vente lenge, akkurat. Ikke noe problem. Jeg pakker da alt som må være kaldt i en eller to poser så jeg får det med meg opp fra bilen i første runde! Melet får heller vente en stund. Veldig smart, selvfølgelig, men normalt?
Jeg trenger noe annet å bruke hjernen til...
Forslag til kjekke prosjekter mottas med takk!
Pappa: Kan du si speil?
Johanne: Peil!
P: Hm... kan du si krakk?
J: Kjakk!
P: Kan du si ... ripsbærbusk?!
J: Ripsbærbusk!
Stille (be)undring fra pappa.
På stellebordet ligger Hedvig og kikker på en sommerfugl. Inspirert av denne produktive dama
har jeg laget uro. Foreløpig henger de hver for seg der det trengs noe å
kikke på. De lages av det papiret eller stoffet man måtte ønske, og så
hekles det en kant rundt. Luftmasker er det vel, ca tre i hvert hull.
Bruk dem til pynt, pakkelapper, kort.
Joda, noen husmorfakter er det om dagen:
- Lager brun saus med baby på armen - check
- Lager pannekaker med baby på puppen - check
- Ser Glamour - nei, men Home and away går jo på dagtid!
- Baker brød tre ganger i uka sånn ca - check
- Har alltid middagen klar når mannen kommer hjem fra jobb - nuvel, nei
- Vasker klær daglig - ja, det nærmer seg
- Sørger for alltid å se pen ut når mannen kommer hjem - seff, gjør ikke alle det?
- Holder det alltid ryddig og rent i hele huset - pass
- Passer på at barna er stille når far kommer inn døra etter endt arbeidsdag. Han må jo få ro til å sette seg ned med avisa før middag, stakkars. - klabbert...
Dette er livet, altså? Ikke så ille tross alt når man har baby å kose med hele dagen. Et års tid eller så.
Et bilde fra tidligere i sommer. Fine skåler fra Stavanger Flint (tror jeg). (Stavanger Flint er i ferd med å bli en favoritt.) Disse bollene er arv, men minner vel ikke så lite om bollene til Rice?
Jeg lever i en babyboble for tida og det blir mer lesing av andres blogger enn skriving av egen, men jeg vil ta med et vers fra en sang som har betydd mye for mange de siste ukene. For med en ganske
spesiell fødselsdag har det blitt Til ungdommen av Nordahl Grieg Hedvig
har hørt mest foreløpig i sitt tre uker lange liv.
Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menneskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen.
På fanget ligger en liten bylt og sover. Å sitte og se på henne gjør meg varm om hjertet.
Jeg har ikke vært nede i byen og sett alle rosene og kjent på samholdet, varmen og kjærligheten som er der enda. Det er et savn, kjenner jeg, men det hjelper å se bilder folk har samlet.
Her er link til en liten bildeserie jeg likte godt. Jeg skulle så gjerne vært i byen denne dagen. Og her er en link til Boston.com/bigpicture med en sterk bildeserie.
Dagen vi aldri vil glemme. En mørk dag for Oslo og hele landet. Ufattelig trist. Det er ingen ord igjen.
Men lyset er sterkt og skinner gjennom på selv de mørkeste dager. Og midt i denne triste dagen kom et bittelite, stort lys til vår lille familie. Johannes nydelige lillesøster kom til verden. I lille, store Oslo by.
